14 februar 2012:
Det å gå på tur i skogen med 7 hunder og bare ha med seg 6 hjem, er aldri noe gøy. Som regel kommer den siste etter noen minutter bare den er ferdig med å lukte på det den føler er super innteresangt... Som regel er dette Sara.
Denne dagen ble Tina borte for meg, Tina som aldri har skapt en situasjon på sine snart 6 år, aldri behøvd å rope på henne, aldri gjort noen noe (utenom å skremme katten, Tina elsker å løpe etter katten) Tina er alså den stødige frk som det aldri er noe tull med. Nå hun ble borte så aner mann litt uro...
Tina ble borte rundt kl 14, jeg gikk samme runden med og uten hunder 3 ganger i skogen, ropte og fløytet på henne til halsen var sår... Ingen Tina. Kl 16 syntes jeg det var meget ubehaglig, kl 17 begynte jeg å få panikk!! Kl 18 ringte jeg politi, meget hyggelig man som sa det var helt greit at jeg ropte/fløytet ute på natta når det var slike situasjoner (jeg nevnte at det muligens kunne komme noen naboklager;-)) Jeg kledde på meg for ente gang den dagen med hodelykt og tok med meg Bjarne, jeg tørr da ikke å gå inn i svarteste skogen på natta uten en sterk mann (hunden Bjarne) Snakket med Hans Ole som var på tur hjem fra jobb, var liveredd for å gå meg bort i skogen. Alt var jo likt og bekk mørkt... Hans Ole kjørte rundt på de forskjellige veiene. Til slutt kjørte han ned igjen på hovedveien og kjørte mot Aremark. Han fant ingen steder å snu derfor var han veldig langt ut men da hadde Tina kommet løpende (selvfølgelig godt ut på siden, som den oppdragende jenta hun er) mot han 2-3 km borte fra huset vårt. Så helt tilfeldig at han hadde kjørt så langt fant han henne. Loggrende som alltid...
Mange kg lettere til sins og veldig mange kalorier brukt gjennom dagen kom vi endelig hjem alle sammen kl 20!! 6 timer løpende rundt gjorde Tina (og matmor) veldig støle. God trim sa Hans Ole, men en slik trim vil jeg ikke ha igjen! Lille snuppa lå på hel rygg, slik en flat kan, resten av kvelden/natta!!
