CRUFT 2013
Å vise hund på Cruft har alltid vært en drøm, og det å vise
eget oppdrett og vinne en klasse på Cruft kunne jeg aldri drømt om!
Det hele startet 19. august 2012, NKK Bjerke og Cruft kvalifisering.
Det er bare en gang i året det er Cruft kvalifisering, og det er 4 plasser. Beste
junior hann og tispe og BIR/BIM. Jeg hadde en avtale med min mann at om vi fikk
en kvalifisert skulle vi tenke nøye gjennom å melde han på til Birmingham, men
fikk vi to… Skulle vi reise. Først ut var Jensen, Rudskog’s Best Wish. Han vant
junior med CK og var med det kvalifisert. Så viste vi Truls, Nuch Su(u)ch
Almanza Murphy’s Irish Stout og han vant champion og ble beste hannhund, og med
det også kvalifisert! Jippi, avtalen med min mann ble virkelighet for meg!!
Planlegging og planlegging… Søke om å få lov til å vise hund
i England, påmelding, ferje fra Hook Af Holland over til Harwich, hotell, fly
og ikke minst noen til å passe de 17 hundene som skulle være igjen hjemme. Alt
ordnet seg og vi var klare. Hans Ole og Rolf Arne skulle kjøre den lange turen
rundt. Og jeg og Anne Lise skulle fly over. Da var det bare å vente på at dagen
9. mars skulle komme.
Endelig var tiden inne og vi gledet oss stort til å møte
igjen de 2 og 4 beinte i Birmingham fredag 8. mars. Middag og koselig samvær med mange Nordmenn på
hotell Novotel, på fredag. Vi gledet oss stort til dagen etter, treffe venner
og se på mange fine hunder.
9. mars og forventningene står i kø, Jensen og Truls var
striglet etter all kunstens regler og jeg og Hans Ole stilte ulastlig i de
fineste utstillingsklærne vi har. Ingen skulle få si vi ikke var forbrett. Nå
var vi klare til å entre hallene.
Det å møte virkeligheten, alle sanser ute og vi drar til oss
alle inntrykk. Vi har jo vært der før men for Anne Lise og Rolf Arne Kaspersen
var det første gang, men vidåpne øyne og haken nedpå brystet fikk de oppleve
Cruft fra sitt beste og verste. Dette er stort! En tanke større en NKK
utstilling i Norge.
Det å finne disse grønne små båsene hundene våre skulle oppholde
seg i, gikk ganske greit. Hver hund har sin plass og utrolig nok var det ingen
problem. Gutta våre slo seg fint til ro på plassene sine. 434 påmelte flater,
noen gikk i 2 klasser så tallet var litt lavere. Jensen var påmelt i Yearling
class, hunder mellom 12 og 24 måneder. 20 stykk påmeldt i hans klasse. Truls
var påmeldt i Open class, sammen med alle de andre championene fra mange andre
land. 31 kjempe fine hanner påmeldt i denne klassen.
Det å entre det grønne filt teppe på Cruft med eget
oppdrett, var en kjempe opplevelse. 19 andre unghunder og vår plass var ganske
midt i flokken. Der står alle inne i ringen for å vente på at man får 2 minutt
oppmerksomhet fra dommeren. Ingen kritikkskriving så dette går egentlig utrolig
fort. Med sitteplasser rundt hele ringen og bare noen små innganger til det
grønne teppet var det utrolig mye folk rundt ringen. Der har man alle venner,
kjente, kritikere og intereserte som er der for å se på alle hundene.
Jeg var helt rolig, ikke nervøs i det hele tatt. Det var jo ”bare” en helt vanlig utstilling, det var bare litt flere folk rundt ringen…. Jensen oppførte seg eksemplarisk, sto pent og løp som han aldri hadde gjort noe annet i hele sitt liv. Når det var våre 2 min sammen med dommeren, koste han seg i oppmerksomheten fra dommeren og viste seg fra sin beste side. Så var de 2 min over og det var nestemann som skulle vise seg frem. Vi sto der bare og ventet på at dommeren skulle bli ferdig med de andre. Helt i normal puls helt til jeg hører ei venninne som sitter på siden sier… Jeg tror søren du kan vinne dette jeg Eirin, Jensen er utrolig flott i dag. For meg er han verdens beste uansett men når andre sier det blir man jo litt stolt av gutten sin. Så var dommeren ferdig med alle 20 og hun begynte å ta ut til en semifinale, shortlistet som det heter i England. Vi ble plukket ut til midten og jeg ble så glad. Ønsket mitt var jo at en av gutta våre skulle bli plassert. Tror det ble tatt ut ca 7-8 stk og takk for i dag til resten. Vi løp og vi løp. Og stilte oss pent opp igjen, vi sto som nr 4. Hunden foran oss ble flyttet på plassen bak oss, vi løp en runde til. Begge de to siste som sto foran oss ble flyttet lengre bakover i rekken. Vi sto plutselig først. Jeg oppserverer at dommeren tar et overblikk på hva hun har foran seg og kommer gående mot oss, jeg tenker at ja, hvor skal hun flytte oss…. Så peker hun på oss og sier FIRST….. Da kommer følelsene, jeg hører alle vennene våre skriker og står smilende på utsiden av ringen. Hjelp hva skjedde? Jensen vil ta del i feiringen og hopper rundt meg og jeg står der med en fin rød rosett i hånden og har verdens største smil rundt munnen! Da må jeg si jeg skjelver.
Truls og Hans Ole entret Open class, de ble ikke plassert men klassen ble vunnet av en hund som kommer fra en utvandrett Norsk oppdretter, Christin Price. LANTRUSSA HEAD OVER HEELS TO BORDERCOT som også ble Best I Rasen.
Det å gå inn i beste hannhund med rød rosett festet på brystet, var stort. Det er bare vinnerne fra hver klasse som har plass i finalen. Utrolig mange fine hunder, de gjeveste plassene gikk til hundene fra open class, vinneren ble beste hann og nr 2 i klassen som da fikk lov til å komme inn i ringen ble 2. beste hannhund. I England er det vinneren som får cert/CC, uansett om man er champion eller ikke. Og hund nr 2 får res.CC. Det er de som blir plassert.
Jeg var helt rolig, ikke nervøs i det hele tatt. Det var jo ”bare” en helt vanlig utstilling, det var bare litt flere folk rundt ringen…. Jensen oppførte seg eksemplarisk, sto pent og løp som han aldri hadde gjort noe annet i hele sitt liv. Når det var våre 2 min sammen med dommeren, koste han seg i oppmerksomheten fra dommeren og viste seg fra sin beste side. Så var de 2 min over og det var nestemann som skulle vise seg frem. Vi sto der bare og ventet på at dommeren skulle bli ferdig med de andre. Helt i normal puls helt til jeg hører ei venninne som sitter på siden sier… Jeg tror søren du kan vinne dette jeg Eirin, Jensen er utrolig flott i dag. For meg er han verdens beste uansett men når andre sier det blir man jo litt stolt av gutten sin. Så var dommeren ferdig med alle 20 og hun begynte å ta ut til en semifinale, shortlistet som det heter i England. Vi ble plukket ut til midten og jeg ble så glad. Ønsket mitt var jo at en av gutta våre skulle bli plassert. Tror det ble tatt ut ca 7-8 stk og takk for i dag til resten. Vi løp og vi løp. Og stilte oss pent opp igjen, vi sto som nr 4. Hunden foran oss ble flyttet på plassen bak oss, vi løp en runde til. Begge de to siste som sto foran oss ble flyttet lengre bakover i rekken. Vi sto plutselig først. Jeg oppserverer at dommeren tar et overblikk på hva hun har foran seg og kommer gående mot oss, jeg tenker at ja, hvor skal hun flytte oss…. Så peker hun på oss og sier FIRST….. Da kommer følelsene, jeg hører alle vennene våre skriker og står smilende på utsiden av ringen. Hjelp hva skjedde? Jensen vil ta del i feiringen og hopper rundt meg og jeg står der med en fin rød rosett i hånden og har verdens største smil rundt munnen! Da må jeg si jeg skjelver.
Truls og Hans Ole entret Open class, de ble ikke plassert men klassen ble vunnet av en hund som kommer fra en utvandrett Norsk oppdretter, Christin Price. LANTRUSSA HEAD OVER HEELS TO BORDERCOT som også ble Best I Rasen.
Det å gå inn i beste hannhund med rød rosett festet på brystet, var stort. Det er bare vinnerne fra hver klasse som har plass i finalen. Utrolig mange fine hunder, de gjeveste plassene gikk til hundene fra open class, vinneren ble beste hann og nr 2 i klassen som da fikk lov til å komme inn i ringen ble 2. beste hannhund. I England er det vinneren som får cert/CC, uansett om man er champion eller ikke. Og hund nr 2 får res.CC. Det er de som blir plassert.
En fantastisk opplevelse, uforglemmelig dag og to stolte
eiere og oppdrettere takker for alle gratulasjoner, og alle som delte denne opplevelsen
sammen med oss. Det er spesielt å vinne en klasse på Cruft med eget oppdrett og
det er ikke mange norskoppdrettet flat som har klart dette.
